Redesign av Kristiania.no
UX / UI
Høyskolen Kristiania har en nettside som er utformet med et formål om at potensielle studenter, nåværende studenter og ansatte mfl. enkelt skal finne frem til informasjonen de leter etter. Om dette er realiteten er et annet spørsmål.
Hvordan få brukere til å bruke kristiania.no til å finne informasjon, kontra å bruke google”. Ut i fra en spørreundersøkelsen utført i prosjektet fremkom det at 52,8% av 65 respondenter mente at de brukte google når de ikke finner det de søker etter. Mange bruker Google som førstevalg uten å prøve seg på søk via nettsiden.
Ved dagens løsning er det mye informasjon presentert samtidig, vi må først kartlegge hvor lett det er å finne frem i denne informasjonsjungelen, om brukerne trenger/ønsker en enklere struktur. Gjennom å først definere problemområder og deretter utvikle en løsning med bedre struktur, slik at det blir enklere for brukerne å navigere seg gjennom løsningen og finne den informasjonen de ønsker kjapt.
Problemstilling
Dagens Løsning
Veldig mye informasjon som skal formidles på samme plass til ulike målgrupper
Rettet mot potensielle studenter og kunne vært mer tilpasset de nåværende studentene.
Mange synlige valg på forside, savner en meny. Sammen med det nåværende bakgrunnsbildet blir det utydelig.
Det er tungvint og kreves mange klikk for å ta seg til informasjon for studenter, f eks pensum.
I og med at nettsiden blir laget for mange ulike grupper, der hvor alle muligens søker ulike informasjon, er brukerne som skal analyseres en stor og ikke homogen gruppe. Vi valgte å gruppere disse på følgende måte:
Primær målgruppe: potensielle studenter og nåværende studenter
Sekundære målgruppe: fagpersoner, bedrifter og alumnier.
Tertiær målgruppe: ansatte og andre som støtter studenter i deres bruk
Målgruppe
Når vi har funnet ut av problemstillingen til nettsiden, så brainstormet vi sammen for å komme med ideer på hva vi ønsket å endre på. Målet er å gjennomgående bygge opp siden mer strukturert og med et konsekvent design som er lett og lære og gjenkjenne, slik at brukerne lettere kan finne frem. Vi valgte følgende fokusområder:
Den nye nettsiden
Som løsning på problemene som avdekkes i spørreundersøkelsen vil løsningen fra forsiden implementere hovedfordeling for å ikke utsette brukeren for unødvendig informasjon. Som nevnt er det mange som bruker google for å finne informasjon om skolen, og dette er målet vi vil at brukerne skal unngå. På forsiden skal det finnes en valgmulighet mellom: for studenter, studietilbud, eller forskning, da dette er av interesse for de prioriterte målgruppene. Dette for å unngå å skape irritasjonsmoment ved at brukeren går seg vill på siden.
Tidlig inndeling etter interesseområde
Mer fokus på forskning
Det er satt mer fokus på forskning, i og med at målet til Høyskole Kristiania er å bli en storbyuniversitet. Forskningsiden blir mer dynamisk enn statisk sånn som den er i per i dag.
Innlogg for tilpasset informasjon
Videre, også som et resultat av spørreundersøkelsen, blir det oppmuntret til å logge inn for å gi brukeren aktuell og relevant informasjon etter dens behov. For å gi noen eksempler på hva som kan komme når du er logget inn på din personlige forside:
Din timeplan/kalender
Emner du er registrert på med tilgang til pensum og eksamensinformasjon
Bibliotek(om du har lånt en bok)
De mest brukte sidene dine kommer i prioritert rekkefølge(evnt.: favoritter)
For å få oversikt over målgruppene ble det utarbeidet personas. For ytterligere sosiokulturell og demografisk inndeling ble det laget tre personas for hver målgruppe. Personasene har ulike men relevante trekk hvor alle finner behov i å bruke nettsiden til Høyskolen Kristiania. F eks. en student som går 2. året nå, en som er interessert i å søke som student på skolen og en vikar-foreleser. Til tross for at de har ulike trekk, så matcher de med at alle må på samme side, men at de må inn på de sidene som blir relevante for dem.
Personas
Bilde 1. Bruksbeskrivning for de grupper hvilke personas og senere brukerreiser er basert på
Spørreundersøkelse
Link til spørreundersøkelse: https://forms.gle/oMifoWeUhjTXBqQv9
Hensikten med spørreundersøkelsen er å danne et generelt bilde av brukerens holdning til den nåværende løsningen, og å kartlegge hvordan bruken og graden tilfredshet skiller seg mellom de forskjellige brukergruppene. Deltakerne ble segmentert etter rolle og fikk spørsmål og scenarios som er tilpasset for dem.
Hensikten med spørreundersøkelsen
Gjennomføring og metode
Fordelen med å bruke spørreundersøkelse i dette stadiet er muligheten å nå ut til mange uten å bruke tid på å oppsøke hver bruker. Det gjorde det mulig å kontakte mennesker uavhengig av geografisk lokasjon og få kvantitative data som ga en pekepinn på om funn fra kvalitet innsikt også gjelder i bredden. (Tone Nordbø 2017, s. 86). Vi sendte spørreundersøkelsen til direkte til potensielle studenter, nåværende studenter og lærere. Vi benyttet oss også av facebook-gruppen til Høyskolen Kristiania, der mange nåværende studenter svarte.
Majoriteten av spørsmålene ble utformet slik at sammenligning og måling skulle være mulig mellom segmentene. Deltakerne, totalt 65 stykker, ble også oppmuntret til å gi alternative svar og til å beskrive ønsket forandring i fri tekst.
Bilde 2. Statistikk beskrivende fordeling av respondenter
Intervjuene og spørreundersøkelsen ga både kvantitativ og kvalitativ data gjennom statistikk generert fra flervalgsspørsmål og mer utfyllende beskrivelser og kommentarer hvor respondentene fikk mulighet å uttrykke seg fritt. Dette er et sammendrag av den data vi bedømte mest relevant for å bruke til å forme en konklusjon ut i fra.
Funn spørreundersøkelse og intervjuer
Innsikt basert på kommentarer og forslag:
Flere beskriver den som uoversiktlig/rotete/forvirrende og etterspør bedre struktur.
Logginside med personlig info, timeplan, favoritter etterspørres.
Flere opplever at det er for mange plattformer.
Mange har problem med å finne emneplaner, frister, timelister og pensum.
Det trengs bedre booking av grupperom.
Samtlige målgrupper kan se det som “vanskelig” og for mange trinn for å finne informasjon om studier studier. Nevnt i kommentar fra bedrift.
Innsikt basert på statistikk fra spørreundersøkelse:
Nåværende studenter ønsker å bruke nettsiden til tjenester sånn som:
Timeplan, studentweb, program/emnebeskrivelse og booking av rom.
Bilde 3. Viser hvilken informasjon nåværende studenter ønsker å finne på nettsiden.
De fleste studenter som oppgir at de søker informasjon om et spesifikt studie, søker også inspirasjon. For noen er det dessuten viktig og få vite mer om skolen og hva den representerer. Alt dette skjer altså i et stadium hvor de fortsatt ikke er sikre på at de vil studere på HK.
Bilde 4. Viser hvilken informasjon potensielle studenter ønsker å finne på nettsiden
De fleste deltakerne svarte at de oftest bruker Google når det ikke finner det de søker, mange tar kontakt via telefon eller chat, men det er også en betydelig andel som gir opp. Dette bekrefter sannsynligvis teorien at mange studenter bruker Google mer enn nettsidens interne navigasjonssystem.
Bilde 5. Viser hvordan testdeltakerne finner informasjon de ikke finner på nettsiden
Analyse av funn fra spørreundersøkelse
Hva er ditt førsteinntrykk av siden?
Hvordan ville du beskrevet designet?
Hvordan opplever du strukturen?
Der fikk de muligheten til å velge score fra 1 til 5 på hvor fornøyd eller lite fornøyde de er med dagens Kristiania nettside.
Vi valgte å videre analysere spesifikt tre spørsmål som ses på som sentrale. Disse ble stilt til samtlige grupper og kunne derfor bli sammenlignet. Vi velger å ikke ta med undersøkelsesresultatene for ansatte og bedrift, rett og slett for at det var for få respondenter vi kunne utnytte dataene fra.
Bilde 6. Resultat i prosent fra primære målgruppen.
Denne analysen tar for seg resultatene til den primære målgruppen nåværende student og potensiell student og søylediagrammet er basert på svarene som ble gitt i spørreundersøkelsen og viser hvor mange prosent som gav en nøytral eller negativ karakter. Svarene vi har sett på som relevante for grunn til endring har vært de som har svart med 3 eller under på hvor fornøyde de spesifikke fra målgruppen er de som har poengsum over 50%. Dette vil vi se på som HØY alvorlighetsgrad. For de som tipper mellom over og under 50% anser vi som MIDDELS alvorlighetsgrad, og til slutt de som er under 50% som vi plasserer på lav alvorlighetsgrad.
Prosessen herfra blir å lage en skisseløsning og utvikle en prototype av vår bearbeiding av resultater fra denne undersøkelsen. Vi vil gå på et mer detaljert nivå også teste igjen deretter.
Før vi kom igang ordentlig med prototyping trengte vi bedre forståelse for hvordan informasjonsarkitekturen ser ut per i dag og hva som hører sammen med hva. Med denne anledningen ordnet vi en “post-it workshop” hvor vi arbeidet sammen med å prioritere og fordele de ulike undersidene. Siden dette prosjektet har en viss tidsbegrensing var det nødvendig å vurdere hvor dypt vi skulle få tid til å gå og hva som skulle tas med i det endelige løsningsforslaget. Det ble også utformet digitale sitemaps over fokusområder.
Informasjonsarkitektur
Bilde 7. Sitemap beskriver sidene vi valgte å fokusere på.
I brukerreisekartene som har blitt laget, har vi tatt utgangspunkt i den potensielle studenten og nåværende studenten. Brukerreisene har gitt oss en raskt og god oversikt over brukerens mulige handlinger og opplevelser på nettsiden kristiania.no.
De viser ikke bare de ulike trinnene/klikken frem til mål, men viser og aspekter sånn som hva disse trinnene betyr i brukerens subjektive opplevelse.
Disse versjonene er basert på den nåværende nettsiden og viser til problemområder vi ønsker å forbedre: hverdagslig info for nåværende studenter og bedre oversikt over studietilbud og informasjon om de ulike studiene for potensielle studenter og bedrifter.
Brukerreise
Bilde 8. Brukerreise for nåværende student som søker informasjon om et fag
Bilde 9. Brukerreise for potensiell student som søker informasjon om studie
Brukerreisen i bilde to viser hvordan den nysgjerrige studenten finner det han/hun søker etter men at det kan være litt tungvint å navigere blandt alle muligheter i den nåværende løsningen.
Vi begynte først å lage en lavnivå prototype på ark for å få en overordnet innsikt over hvordan vi ønsker å designe prototypen vår. Fordelen med lavnivå prototyping er at man kan lage det raskt, med billige materialer, som gjør at det er billig å kaste dem og starte forfra. Da vi begynte å lage lavnivå-prototyper lagde vi forskjellige eksempler, og testet disse ideene.
Utvikling av prototype
Low til high-fidelity prototype
Disse bildene viser forsiden som eksempel på hvordan prototypen ble videreutviklet i tritt med ny innsikt.
Ved brukertesting hadde vi som formål å få et bedre innsikt i hvordan brukerne ville brukt løsningen i givne scenarios. Dette ble gjort for å kunne avdekke feil, mangler eller misforståelser som kan oppstå ved bruk. Samtidig få en god oversikt over hva som fungerer, hvilke element som er nødvendige og eventuelt hva som er overflødig.
Brukertest
Vi valgte å ta for oss observasjonstest i rom som metode for brukertesten. Dette ble gjort for å få en indikasjon på hvordan brukerne tok i bruk løsningen og hva som fungerte og eventuelt ikke fungerte. På denne måten fikk vi brukerne til å være konsentrert om løsningen og fokusere på hva oppgavene gikk ut på.
Vi ønsket å få mest mulig ut av hvert intervju og ba også test deltakerne om å tenke høyt underveis. Dette var for å se hvor fokuset deres lå og hva som fanger deres oppmerksomhet.
Denne brukertesten kunne vise oss at ting og funksjoner vi tenker er logisk, er ikke alltid logisk for personer med mindre data/web erfaring eller aldri brukt nettsiden.
Metode
Brukertesten viste oss hvor viktig det er å ta til seg konstruktive tilbakemeldinger og oppdatere prototypen underveis. Ved å følge UUU-prosessen kunne vi basere prototypen på tilbakemeldinger og meninger, men samtidig holde oss til visjonen vår.
Erfaringer fra mange norskutviklede websider ofte fra store bedrifter er at websiden blir enten lansert for tidlig, eller ikke representert behovene til kundene på en god måte. Ofte er dette en mangel på brukertester, eller en urealistisk tidsfrist fra administrasjonen. Derfor er observasjon test spesielt viktig for en webside for Høyskolen Kristiania, som skal prøve å møte behovene til så mange ulike brukere. Her er det viktig å ha en varierende demografi for at testpersonene skal representere de brukerne som skal ta i bruk websiden.
